Den jevne summingen fra Boeing 737s tomotorer ga en kjent baseline mens Elena fullførte sine kontroller før flyturen, sittende stille i kapteinssetet. På sin trettifemte bursdag, høyt over skyene, så hun ned på den plettfrie uniformen sin og reflekterte over valgene som hadde brakt henne hit. Hun hadde brukt over et tiår på å bevise at en kvinne hørte hjemme i kapteinssetet, overvunnet tvil fra tradisjonalister, utholdt slitsomme flyskoletimer og gått glipp av utallige familiesammenkomster.
Likevel, mens hun kikket ut av cockpitvinduet mot den endeløse horisonten, var den stille tilfredsstillelsen av hennes profesjonelle suksess blandet med en subtil, kjent smerte. Hun hadde byttet tradisjonelle milepæler – et hjem fylt med en partners tilstedeværelse, varmen fra en familie og den uskyldige latteren fra barn – mot den enorme friheten i luften. I den ubarmhjertige jakten på sine luftfartsdrømme hadde tidligere forhold visnet under presset av uforutsigbar planlegging og internasjonale mellomlandinger. Sittende i cockpiten på bursdagen sin, følte hun den gripende dualiteten i sin virkelighet: enorm stolthet for sin uavhengighet og sine prestasjoner, side om side med den stille, ekkoende ensomheten av å være tusenvis av meter over jorden på en dag ment for feiring.
